Du kan bruke data fra Norsk ­gynekologisk endoskopiregister!

Publisert 23. desember 2024

Toril Råknes

Daglig leder i Norsk gynekologisk ­endoskopiregister

Hva slags data kan hentes ut fra Norsk gynekologisk ­endoskopiregister (NGER)?

Norsk gynekologisk endoskopiregister gir unike muligheter til å forske på effekt og behandlingskvalitet på endoskopi i Norge. Registeret inkluderer alle pasienter som blir endoskopisk operert for gynekologiske tilstander og sykdommer ved offentlige og private sykehus. Utfyllende variabeloversikt ligger på registerets nettside www.siv.no/nger . Fra 2025 vil du kunne få oversikt over variabler på helsedata.no. Følgende variabelgrupper er inkludert:

  • Relevant bakgrunnsinformasjon og pasientkarakteristika
  • Operasjonsparameter
  • ICD10 og NCSP koder
  • Behandlingsdetaljer
  • Peroperative komplikasjoner
  • Pasientrapporterte postoperative komplikasjoner, PROM
  • Pasientens helsegevinst, PROM
  • Tilfredshet med behandlende enhet, PREM

Utlevering av anonyme helseopplysninger

Utlevering av statistikk/anonyme opplysninger krever at det foreligger forespørsel til NGER@siv.no som beskriver formålet med bruken av opplysningene.

Anonyme opplysninger regnes ikke som personopplysninger og dermed heller ikke som helseopplysninger. Det som kjennetegner anonyme opplysninger er at enkeltpersoner ikke kan identifiseres. Personvernreglene og taushetsplikten gjelder ikke for anonyme opplysninger. NGER vurderer om omfanget av ønskede utleverte variabler er tilstrekkelig i forhold til datatilsynets veileder for Anonymisering av personopplysninger.

Utlevering av personidentifiserbare opplysninger

Utlevering av personidentifiserbare opplysninger stiller høyere krav til søknad. Søknaden sendes til NGER@siv.no, og må inneholde følgende dokumentasjon:

  • Prosjekttittel
  • Prosjektleder og prosjektmedarbeidere 
  • Forskningsansvarlig organisasjon (hvis forskningsprosjekt)
  • Bakgrunn, formål, problemstilling og kort sammendrag av prosjektet
  • Utvalget som ønskes og hvilke variabler man har behov for, inkludert beskrivelse av ulike datakilder og eventuelt sammenstilling/kobling av ulike datakilder
  • Redegjørelse for mottakers rettslige grunnlag 
  • Hvordan dataene skal håndteres hos mottaker for å ivareta krav til informasjonssikkerhet. 
  • Nødvendig etisk forhåndsgodkjenning fra REK og dispensasjon fra taushetsplikt fra REK 

For medisinsk og helsefaglig forskning er det krav om forhåndsgodkjenning fra Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, REK jmf. Heleforskningsloven §9 og §33. REK skal foreta en forskningsetisk vurdering av søknaden, jmf. §10. Det er den som skal bruke dataene som må søke REK, men registeret er behjelpelig i veiledning her.

NGER var samtykkebasert fra 2013 til november 2022. Ved utlevert data før dette må samtykke fra NGER legges ved REK-søknad. NGER er nå, siden november 2022, reservasjonsbasert. For utlevering av data etter dette må det i tillegg søkes dispensasjon fra taushetsplikt til REK. 

Publisering og forfatterskap

Ved vitenskapelig publisering skal Vancouver-reglene ligge til grunn for medforfatterskap. Dette betyr at for å kunne kreve medforfatterskap må vedkommende ha bidratt substansielt til konsept og idé, innsamling av opplysninger eller analyse og fortolkning av opplysninger. 

Norsk gynekologisk endoskopiregister – NGER/ The Norwegian Gynaecological Endoscopic Registry – NGER skal inngå i tittel eller abstract-tekst i alle publikasjoner, av hensyn til PubMed-søk. NGER skal i tillegg nevnes under «acknowledgements» i alle arbeider som benytter data fra tilsvarende materiale.

NGER holdes orientert om prosjektets gang ved at kopi av ­abstracts (aksepterte) og vitenskapelige arbeider sendes til NGER@siv.no .

Pågående prosjekter

SEE-Endo studien

Social and Ethnic Equity in Use of Healthcare Services for Endometriosis, Assisted Reproductive Technologies, and Hysterectomy in Norway. Sukhjeet Bains PhD, kontaktet i 2021 registeret med spørsmål om bekreftelse på samarbeid i forbindelse med PostDoc, hvor hun vil inkludere data fra Norsk gynekologisk endoskopiregister. Prosjektet ønsker å kartlegge betydningen av sosiale og etniske forskjeller i forhold til helsehjelp ved endometriose, IVF-behandling og hysterektomi i Norge. 

LAPCOMP studien

Silje Eilertsen Denstad, legespesialist ved Kvinneklinikken St. Olavs Hospital, har startet ett PhD-prosjekt med tittel: Laparoskopisk hysterektomi i Norge - Komplikasjoner og pasient rapporterte utfallsmål. Tre til fire artikler er planlagt, to av disse inneholder data fra NGER. Prosjektet ønsker å identifisere risikofaktorer for moderat alvorlige og alvorlige komplikasjoner til laparoskopisk hysterektomi i Norge, samt å undersøke endringen i livskvalitet i forbindelse med inngrepet og hvilke faktorer som er med på å påvirke den. Det langsiktige målet med studien er å gi ny informasjon som kan bidra til at kvinner som skal hysterektomeres får mulighet til i større grad å gjøre informerte valg om behandling.

Figur 1: Utvikling NGER dekningsgrad fra www.skde.no.

Figur 1: Utvikling NGER dekningsgrad fra www.skde.no

Kort om Norsk gynekologisk endoskopiregister

Norsk gynekologisk endoskopiregister har som mål å sikre ­kvaliteten på laparoskopi og hysteroskopi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er alle pasienter som blir endoskopisk operert for gynekologiske tilstander og sykdommer ved offentlige og private sykehus. 

Hensikten er at det enkelte sykehus eller behandlingssted skal ­kunne holde oversikt over egne resultater, ønskede og ­uønskede behandlingseffekter. Informasjon bør komme ­pasientene til nytte i form av en bedre og mer oversiktlig helsetjeneste. I henhold til forskrift om medisinske kvalitets­registre § 2-3 er det en lovpålagt oppgave og plikt for helsepersonell og virksomheter å melde inn relevante og nødvendige opplysninger til NGER.

Registeret har de siste årene hatt en positiv utvikling og har nå en dekningsgrad på 82% nasjonalt. Alle data innsamlet etter 2019 er kvalitetskontrollert, og anses å ha god datakvalitet.

NGER er vurdert til å være et register på nivå 3A, som er nest høyeste klassifisering av nasjonale registre. Registeret mangler kun publisert vitenskapelig artikkel for å nå høyeste nivå, 4A.