Magnesiumsulfat – et historisk tilbakeblikk fra Brovkin til Magpiestudien

I 2002 slo Magpie studien fast at magnesiumsulfat halverer eklampsirisiko og reduserer risiko for maternell død hos kvinner med preeklampsi (1). Siden det har MgSO4 blitt en gullstandard både som primær og sekundær krampeprofylakse og som primær eklampsibehandling verden rundt. I dag står Magnesiumsulfat på WHO Model List of Essential Medicines, - en liste over de viktigste basale medikamenter i helsevesenet (2).

Før 90-talet var diazepam og fenytoin førstevalgs antikonvulsanter i Europa. En rekke studier på 90-tallet viste at MgSO4 er bedre en disse både for å behandle og å forebygge anfall (3). Dette er noe vi alle vet. Men at suksesshistorien om MgSO4 startet på 30-tallet i Russland er nærmest ukjent.

«Dmitri Pavlovich Brovkin var den første i Europa som innførte systematisk bruk av MgSO4 for forebygging og behandling av eklampsi»

Glemt navn 

Dmitri Pavlovich Brovkin (1885-1969) vokste opp ved Volga bredden i Astrakchan provinsen sør i Russland. Medisinsk embetseksamen tok han ved Universitet i Kasan i 1913. Som feltkirurg deltok Brovkin i første verdenskrig. Fra 1920 til 1925 var han reservelege på gynekologisk klinikk ved Universitetet i Yuryev. Resten av sitt liv har han jobbet i Leningrad, først som dosent i Det 2. medisinske institutt og deretter som avdelingsoverlege og professor (fra 1949) i Det sentrale forskningsinstitutt for obstetrikk og gynekologi.

Tetanusmedisin for eklampsibehandling? 

Magnesiumsulfat var først brukt ved tetanusbehandling for mer enn 100 år siden. Dette har inspirert noen obstetrikere. Einar var en av de første som rapporterte om to vellykkete eklampsibehandlinger med intraspinal MgSO4 injeksjon så langt tilbake som i 1907, etterfulgt av Rissmann (1913) og Alton (1924) (4).

På slutten av 20-tallet ble Brovkin kjent med tidligere observasjoner av intraspinal MgSO₄ injeksjon ved eklampsi. I 1930 begynte Brovkin og hans kollegaer å bruke MgSO₄ for eklampsibehandling (5). Først brukte de subkutane injeksjoner med 200 ml 3% MgSO₄ og oppnådde sterk reduksjon av maternell og perinatal dødelighet samt antall operative forløsninger. Ingen av de første 62 kvinner som fikk behandlingen døde, sammenlignet med 17-18 % dødelighet ved behandling med Morfin + Kloralhydrat og Kloroform. 

Fra 1933 begynner Brovkin å bruke hypertonisk 20 % MgSO₄ og etter hvert utarbeidet han den såkalte «Brovkin metode» med intramuskulær injeksjon av 20 % MgSO₄ 30 ml hver 4. time med maksimalt 4 injeksjoner som svarer til 24 g døgndose MgSO₄. Til sammenligning bruker vi i dag bolus dose på 20 mmol som svarer til 4,9 g MgSO₄ og maksimal vedlikeholds døgndose på 150 mmol som svarer til 36,9 g MgSO₄ (6), - altså tilsvarende mengder. 

Sammenlignet med vårt moderne i.v. MgSO₄-skjema gir Brovkins metode mindre (faktisk ingen) overdoserisiko, men i.m. MgSO₄ injeksjoner er smertefulle og utsetter pasienten for abscess dannelse, slik at de neppe kan bli aktuelle i vår modere verden.

Den første i Europa 

Brovkin ønsket å finne en enkel og effektiv forebygging og behandling av eklampsi som kunne brukes både på store sentrale sykehus og på de mindre fjerne fødestuer, og hans metode ble litt etter hvert innført på mange steder i landet. 

Det er dessverre ikke enkelt å si hvor mange krampeanfall som har bitt unngått ved bruk av Brovkin metode hos kvinner med alvorlig preeklampsi, da randomiserte placebo-kontrollerte studier ble ikke utført på 30-40-tallet. Men vi vet at maternell dødelighet ved eklampsi minsket dramatisk. Av 967 kvinner med eklampsianfall i hans materiale samlet til 1948, døde 34 kvinner, hvor av 8 døde av assosierte årsaker (sepsis og peritonitt) (5). 

Under beleiring av Leningrad i 1941-44 så obstetrikere en sterk økning i eklampsianfall hos gravide, og MgSO₄ var en standart behandlingsmetode i disse dramatiske dager. Man kunne da blande MgSO₄ i små flasker på apotekene til engangsbruk. 

Dmitri Pavlovich Brovkin var den første i Europa som innførte systematisk bruk av MgSO₄ for forebygging og behandling av eklampsi, og det er trist at hans navn er så lite kjent. Alle som studerte medisin i gamle Sovjet kjenner til Brovkin metode, men vi vet lite om ham som person. I en bok om kjente gynekologer gjennom 300 år utgitt i St. Petersburg i 2010 finnes det bare en kort og tørr biografi, bokforfatteren er til og med usikker på når denne viktige fødselslegen døde.