Resultater fra LETSGO – En norsk multisenterstudie på oppfølging etter behandling for gynekologisk kreft

LETSGO er et akronym for “Lifestyle and Empowerment Techniques in Survivorship of Gynecologic Oncology” og studien har som mål å bedre oppfølgingen etter behandling for gynekologisk kreft på en bærekraftig måte.

Økende befolkning, bedre behandling og forbedret overlevelse har ført til flere blir friske eller lever lenge etter de har fått sin diagnose. I Norge var femårs relativ overlevelse for gynekologisk kreft i 2024 henholdsvis 86,8 for livmorkreft, 82,7 for livmorhalskreft og 49,8 for eggstokkreft. Når det har gått mer enn ett år etter avsluttet behandling er det vanlig å bruke begrepet «kreftoverlever», selv om alle ikke har blitt helt friske av sin kreftsykdom. Etter avsluttet behandling for gynekologisk kreft har det vært tradisjon å følge opp pasientene med regelmessige legekontroller på sykehusenes poliklinikker i fem år eller lenger. Målet med disse rutinekontrollene er å oppdage tilbakefall av kreftsykdommen, overvåke senvirkninger av behandlingen, og gi pasientene mulighet til å ta opp bekymringer knyttet til kreftsykdommen og gjennomgått behandling. Rutinemessig oppfølging er tidkrevende og kostbart, og mange hundre pasienter besøker poliklinikkene hvert år. 

Kreftoverleverne er en heterogen gruppe med ulike behov

Kreftoverlevere har unike behov og er utsatt for å få betydelige medisinske og psykososiale utfordringer gjennom livet. Hvorvidt disse behovene blir tatt opp på rutinekontrollene, er svært varierende. Vi vet at rehabilitering er viktig for helsen og livskvaliteten for kreftoverlevere både under og etter behandling. Slik rehabilitering som kan inkludere veiledning i fysisk aktivitet og psykisk støtte, bør settes i gang så snart som mulig etter kreftbehandlingen. 

Det har tradisjonelt vært en begrenset grad av risikovurdering i oppfølging etter behandling for gynekologisk kreft, og de fleste pasienter har blitt fulgt opp på samme måte, uavhengig av om de har lav risiko for tilbakefall eller senvirkninger, eller det motsatte. Konsekvensen er altså at en kvinne som med stor sannsynlighet har blitt helbredet etter behandlingen, har like mange kontroller over like mange år som en kvinne med stor risiko for tilbakefall eller senvirkninger av behandlingen. I tillegg har pasientene ofte inntatt en passiv rolle og fått lite informasjon om hva de selv kan gjøre for å få et godt liv etter kreftbehandlingen. 

Hvorfor må den tradisjonelle etterkontrollen forbedres?

Verdien av etterkontroller har vært under lupen de siste 20 årene, og flere studier har undersøkt ulike oppfølgingsmodeller med hensyn på livskvalitet, overlevelse, og helseøkonomi. Det er publisert flere mindre randomiserte kontrollerte studier, stort sett på lavrisiko livmorkreft, der kontrollgruppen får tradisjonelle sykehuskontroller av lege. De alternative oppfølgingsmodellene som blir testet varierer fra individualiserte modeller basert på risiko for tilbakefall, til mindre intensive oppfølgingsmodeller, oppfølging der fastlegen eller kreftsykepleier helt eller delvis overtar oppfølgingen, eller behovsprøvd oppfølging der pasienten selv tar kontakt ved symptomer på mulig tilbakefall. Felles for disse studiene er at de ikke viser signifikante forskjeller mellom kontroll- og intervensjonsgruppe verken på livskvalitet eller overlevelse.

Med økende antall kreftoverlevere som skal følges opp etter behandling trenger vi altså en mer bærekraftig oppfølgingsmodell. Oppfølgingen bør tilpasses risiko for tilbakefall og senvirkninger slik at vi bruker ressursene på de som trenger det og ikke fortsetter med unødvendige kontroller. Det er også viktig å gi mer ansvar til pasientene gjennom god informasjon slik at de selv vet hvordan de kan forebygge senvirkninger etter kreftbehandlingen, og om de kan gjøre noe for å redusere risikoen for tilbakefall. Vi vet at livsstilen kan påvirke risikoen for tilbakefall hos flere pasientgrupper. Derfor er det viktig å motivere kreftoverleverne til en sunn livsstil. Dette danner grunnlaget for den store LETSGO-studien som vi har ledet fra Sørlandet sykehus (2020-2026).

LETSGO oppfølgingsmodellen

LETSGO er en oppfølgingsmodell der vi skiller mellom pasienter med lav versus middels/høy risiko for tilbakefall eller senvirkninger etter gynekologisk kreft, og pasientene veiledes til å ta større ansvar for sin egen helse. Lavrisikopasientene (FIGO stadium 1 A (B) uten behov for adjuvant behandling) får etterkontroller i ett år, mens middels/høy risikopasientene (alle andre inklusive alle vulvakreftpasienter) får etterkontroller i tre år, ikke fem år for alle som er standard i dag.

Vi tester LETSGO-oppfølgingsmodellen i en stor multisenter­studie der 12 sykehus fra alle helseregioner i Norge deltar. LETSGO er designet som en kohortstudie med fem intervensjonssykehus (Akershus Universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold Tønsberg, Sørlandet sykehus Kristiansand, Stavanger Universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge) og syv kontrollsykehus (Det norske Radiumhospital, Sykehuset i Østfold Kalnes, Sørlandet sykehus Arendal, St. Olavs hospital, Nordlandssykehuset Bodø, Sykehuset Innlandet Gjøvik og Lillehammer). Hovedformålet med LETSGO er å øke pasientenes helsemestring. Dette skal oppnås gjennom god informasjon i tillegg til motivasjon til et sunt og aktivt liv etter avsluttet kreftbehandling. Kvinnene som deltar i studien følges over tre år (også lavrisikopasientene som avslutter kontrollene etter ett år på intervensjonssykehusene). De besvarer et spørreskjema (seks ganger) og tar blodprøver til en studiespesifikk biobank (tre ganger) i løpet av studietiden. Pasientene som tilhører intervensjonssykehusene møter en sykepleier annenhver gang, i stedet for en lege ved hvert besøk. Sykepleieren går gjennom pasientens sykdomsforløp, kartlegger de psykososiale forholdene, og gir informasjon om symptomer på tilbakefall, senvirkninger og seksualitet etter kreftbehandlingen. I tillegg motiverer sykepleieren pasienten til å leve et fysisk aktivt og sunt liv etter kreftbehandlingen. Pasienten får også tilgang til den støttende LETSGO-appen. LETSGO-appen inneholder informasjon om de ulike gyneko­logiske kreftformene, behandling av disse, og aktuelle senvirkninger etter kirurgi, cellegiftbehandling og strålebehandling. Pasienten får også tilbud om å svare på ti symptomspørsmål en gang i måneden. Spørsmålene er rettet mot de vanligste symptomene på tilbakefall, og er tilpasset den spesifikke kreftformen til pasienten. Dersom pasientens svar kommer over en forhåndsbestemt terskelverdi, får hun et skjermbilde med telefonnummeret til den poliklinikken der hun vanligvis følges opp. Hvis symptomene ikke når terskelverdien, varsles hun om at dette ser greit ut. Mange pasienter rapporterer at dette føles betryggende –fordi de lett kommer i kontakt med en sykepleier som kjenner dem dersom de kommer over terskelverdien. Også de som får beskjed om at det ser greit ut, føler seg betrygget. Appen inneholder også god informasjon om fysisk aktivitet, med videoer og illustrasjoner tilpasset både erfarne og mindre fysisk aktive brukere. En gang i uken får pasienten en påminnelse om å sette seg mål for fysisk aktivitet. Pasientene på kontrollsykehusene får vanlige legekontroller med gynekologisk undersøkelse hver gang.

Hvilke resultater har vi så langt?

Vi har inkludert til sammen 738 kvinner, med en median på 64 år, som representerer ulike gynekologiske kreftformer og sykdomsstadier. Til tross for at dette ikke er en randomisert studie, var kvinnene i de to gruppene tilnærmelsesvis like når det gjaldt alle demografiske og kliniske variabler som om det var en randomisert studie. Det kan tyde på at vi har inkludert et representativt utvalg av kvinner etter behandling for gynekologisk kreft. Vi har gjennomført flere kvalitative og kvantitative understudier. I de kvalitative studiene har vi blant annet sett på appbruk og seksualitet hos kvinnene på intervensjonssykehusene. Tilbakemeldinger fra kvinnene indikerer at appen motiverer til fysisk aktivitet. Den gir dem også trygghet gjennom symptomspørsmålene, og de verd­setter at det er enkelt å komme i kontakt med en kjent sykepleier på «sin» poliklinikk. De synes også det er positivt at sykepleieren tar opp spørsmål rundt seksualitet etter kreftbehandlingen.

Hovedutfallsmålet i LETSGO-studien er helsemestring ett år etter avsluttet behandling, målt med spørreskjemaet HeiQ (Health Education Impact Questionnaire). Dette måler åtte ulike aspekter av helsemestring. Et sekundært utfallsmål er livskvalitet ett år etter avsluttet behandling, målt med EORTC-spørreskjema (European Organisation for Research and Treatment of Cancer). Våre ettårs resultater viser at helsemestrings-aspektene «helse­fremmende aktivitet» og «emosjonelt velvære» var signifikant høyere i intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen, mens de andre seks aspektene i HeiQ viser en mer positiv trend hos ­intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen. Intervensjons­gruppen skåret også signifikant høyere på livskvalitet nå det gjaldt fysisk funksjon og sosial funksjon.

Konklusjon

Vår omfattende studie viser at risikobasert oppfølging kombinert med målrettet informasjon om livsstilsendringer, gir gode resultater for pasientene. Håpet er å implementere LETSGO-oppfølgingen på alle gynekologiske avdelinger som følger opp kvinner etter behandling for gynekologisk kreft. Det innebærer at dedikerte sykepleiere må utdannes til å kunne overta halvparten av etterkontrollene. Vi holder på å lage et e-læringskurs på ­Universitet i Agder som er rettet mot akkurat dette. Kurset vil gå over til sammen en uke. Vi får snart helseøkonomiske analyser som sannsynligvis vil vise at dette er kostnadsbesparende. Dersom vi kan vise at denne oppfølgingen er mer økonomisk bærekraftig og at overlevelsen er lik i de to gruppene, bør terskelen være lav for å endre våre oppfølgingsrutiner. Det er avgjørende at vi beveger oss mot en mer persontilpasset oppfølging etter kreftbehandling for å møte utfordringene med økende helsekøer, mens vi samtidig sikrer god kvalitet i kreftoppfølgingen. 

Litteratur:

Jacobs LA, Shulman LN. Follow-up care of cancer survivors: challenges and solutions. Lancet Oncol 2017; 18(1): e19–e29.

Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft 2025. Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft - FHI

Vistad I, Moy BW, Salvesen HB, Liavaag AH. Follow-up routines in gynaecological cancer - time for a change? Acta Obstet Gynecol Scand 2011;90(7):707-18.

Newton C, Nordin A, Rolland P, et al. British Gynaecological Cancer Society recommendations and guidance on patient-initiated follow-up (PIFU). Int J Gynecol Cancer 2020; 30(5): 695–700.

McCorkle R, Ercolano E, Lazenby M, et al. Self-management: enabling and empowering patients living with cancer as a chronic illness. CA Cancer J Clin 2011; 61(1): 50–62.

Finne E, Glausch M, Exner AK, Sauzet O, Stolzel F, Seidel N. Behaviour change techniques for increasing physical activity in cancer survivors: a systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. Cancer Manag Res 2018; 10: 5125–43.

Zola P, Ciccone G, Piovano E, et al. Effectiveness of intensive versus minimalist follow-up regimen on survival in patients with endometrial cancer (TOTEM Study): a randomised, pragmatic, parallel group, multicentre trial. J Clin Oncol 2022: Jco2200471.

Ezendam NPM, de Rooij BH, Creutzberg CL, et al. Effect of reduced follow-up care on patient satisfaction with care among patients with endometrial cancer: the ENSURE randomised controlled trial. Gynecol Oncol 2024; 188: 169–83.

Beaver K, Williamson S, Sutton C, et al. Comparing hospital and telephone follow-up for patients treated for stage-I endometrial cancer (ENDCAT trial): a randomised, multicentre, non-inferiority trial. BJOG 2017; 124(1): 150–60.

Osborne RH, Elsworth GR, Whitfield K. The Health Education Impact Questionnaire (heiQ): an outcomes and evaluation measure for patient education and self-management interventions for people with chronic conditions. Patient education and counseling 2007; 66(2): 192-201.

Aaronson NK, Ahmedzai S, Bergman B, et al. The European Organization for Research and Treatment of Cancer QLQ-C30: a quality-of-life instrument for use in international clinical trials in oncology. JNatlCancer Inst 1993; 85(5): 365-76.

Jeppesen MM, Jensen PT, Hansen DG, Christensen RD, Mogensen O. Patient-initiated follow up affects fear of recurrence and healthcare use: a randomised trial in early-stage endometrial cancer. BJOG 2018; 125(13): 1705-14.

Vistad I, Skorstad M, Demmelmaier I, et al. Lifestyle and Empowerment Techniques in Survivorship of Gynaecologic Oncology (LETSGO study): a study protocol for a multicentre longitudinal interventional study using mobile health technology and biobanking. BMJ Open 2021; 11(7): e050930.

Skorstad M, Vistad I, Fegran L, Berntsen S, Johannessen B. Nurse-led consultations reinforced with eHealth technology: a qualitative study of the experiences of patients with gynecological cancer. BMC Nurs. 2022 Nov 25;21(1):326. doi: 10.1186/s12912-022-01104-9. PMID: 36434602; PMCID: PMC9701034.

Paulsen A, Fegran L, Hagen M, Vistad I. Self-reported Sexual Health-Related Outcomes in Gynecological Cancer Survivors: Results From a Quasi-experimental Multicenter Intervention Study on Follow-up After Gynecological Cancer Treatment. Cancer Nurs. 2025 Apr 10. doi: 10.1097/NCC.0000000000001493. Epub ahead of print. PMID: 40209113.

Paulsen A, Vistad I, Fegran L. Gynecological cancer survivors’ experiences with sexual health communication in nurse-led follow-up consultations. Acta Obstet Gynecol Scand. 2024 Mar;103(3):551-560. doi: 0.1111/aogs.14749. Epub 2023 Dec 7. PMID: 38062675; PMCID: PMC10867355. 

Paulsen A, Vistad I, Fegran L. Nurse-patient sexual health communication in gynaecological cancer follow-up: A qualitative study from nurses’ perspectives. J Adv Nurs. 2023 Dec;79(12):4648-4659. doi: 10.1111/jan.15755. Epub 2023 Jun 26. PMID: 37358051.

Tarabar Z, Vistad I, Børøsund E. Gynecological Cancer Survivors’ Experiences Using a Supportive Care Application During Posttreatment Follow-up: A Qualitative Study. Cancer Nurs. 2025 Aug 14. doi: 10.1097/NCC.0000000000001542. Epub ahead of print. PMID: 40811049.

Vistad I, Skorstad M, Berntsen S, Demmelmaier I, Bjørge L, van de Poll-Franse LV, Lindemann K, Nilsen EB, Haug A, Bentzen AG, Bohlin T, Stokstad T, Brummer T, Liavaag A, Lomsdal S, Holstad AD, Hagen MC. Empowerment and quality of life in gynecological cancer survivors: Outcomes from a multicenter quasi-experimental cohort study from Norway (the LETSGO trial). Cancer. 2025 Aug 15;131(16):e70040. doi: 10.1002/cncr.70040. PMID: 40781852.