Trygg og effektiv overgang til poliklinisk hysteroskopi i lokalanestesi: Kvalitetsforbedringsprosjekt ved Gynekologisk seksjon, Sykehuset i Vestfold

Gynekologisk seksjon ved Sykehuset i Vestfold har gjennomført et kvalitetsforbedringsprosjekt med mål om å øke andelen hysteroskopiske inngrep utført i poliklinisk setting i lokalanestesi. Hensikten med prosjektet var å fasilitere en sideforskyvning fra et behandlingsnivå til et lavere nivå innen spesialisthelsetjenesten etter LEON-prinsippet, gjennomført med systematisk bruk av data fra Norsk gynekologisk endoskopiregister (NGER). Resultatene viser at en slik omlegging kan gjennomføres trygt, med høy gjennomføringsgrad, lav forekomst av komplikasjoner og høy pasientrapportert tilfredshet – selv med økt volum og utvidede inklusjonskriterier.

Bakgrunn for prosjektet

Hysteroskopi er en lite invasiv og effektiv metode for diagnostikk og behandling av intrauterine tilstander. Inntil de siste årene har inngrepet hovedsakelig vært utført i generell anestesi. Utviklingen av moderne utstyr med mindre diameter, og dermed redusert behov for dilatasjon av cervix, har gjort det mulig å utføre hysteroskopiske prosedyrer i lokalanestesi i en poliklinisk setting uten overvåkningsbehov. Dette er i tråd med nasjonale faglige anbefalinger, herunder Veileder i gynekologi fra Norsk gynekologisk forening (2021/2025), som anbefaler hysteroskopiske prosedyrer, særlig reseksjon av endometriepolypper, gjennomført i lokalanestesi når dette er faglig forsvarlig. Prosjektet ved Sykehuset i Vestfold tok utgangspunkt i disse anbefalingene, kombinert med et behov for å frigjøre operasjonsstue og anestesiressurser, redusere logistiske barrierer og optimalisere pasientforløpene. Målet var å tilby pasientene et mindre belastende og mer effektivt behandlingsforløp med minimal påvirkning på pasientens tid og funksjonsnivå og arbeidsevne dagene etter inngrepet.

Prosjektets overordnede mål

Det overordnede målet var at minst 40% av de hysteroskopiske prosedyrene i perioden 2024–2025 skulle utføres poliklinisk i lokalanestesi, uten negativ innvirkning på kvalitet eller pasientrapportert tilfredshet. Med kvalitet menes oversikt over gjennomføringsgrad og per- og postoperative komplikasjoner. Pasientrapportert tilfredshet ble målt i PREM (Patient Reported Experience Measures) via Treatment Satisfaction Scale 2 (TSS) innhentet 4 uker etter gjennomført inngrep.

Tiltak og intervensjoner

Prosjektet innebar en gradvis og strukturert tilpasning av praksis, inkludert:

• utarbeidelse og revisjon av prosedyrer og seleksjonskriterier
• standardisering av pasientsløyfer
• systematisk vurdering av henvisninger
• informasjon til henvisende avtalespesialister og gynekologer
• styrket pasientinformasjon og forberedelser
• opplæring og kompetanseheving i poliklinikkteamet

En sentral del av arbeidet handlet om å etablere en felles forståelse av hvilke pasienter som var egnet for hysteroskopi i lokalanestesi. Fokus gikk bort fra faste eksklusjonskriterier og over til en individuell vurdering av om pasienten kunne undersøkes i poliklinisk setting. Dette muliggjorde økt volum uten å kompromittere kvaliteten. Prosjektet var avhengig av et fast team med gynekolog, sykepleier og inntakskontor som sammen sikret forutsigbar logistikk og god kvalitet på pasientforløpene.

Metode og arbeidsform

Arbeidet ble planlagt og gjennomført etter Model for Improvement, med bruk av gjentatte PDSA-sykluser (Plan–Do–Study–Act). Det ble hentet ut data fra NGER hvert kvartal for å overvåke:

• andel prosedyrer gjennomført i poliklinisk setting
• gjennomføringsgrad
• peroperative komplikasjoner
• postoperative komplikasjoner
• pasientrapportert tilfredshet (PREM/TSS2)

Regelmessige tverrfaglige prosjektmøter ble benyttet til å analysere data, kartlegge flaskehalser og justere i praksis fortløpende.

Utvalg

Utvalget bestod av alle hysteroskopiske prosedyrer utført i poliklinisk setting i lokalanestesi ved Gynekologisk seksjon i perioden 01.01.2024–31.12.2025. Alle inngrep ble registrert i NGER. I løpet av prosjektperioden ble seleksjonskriteriene justert, basert på løpende vurdering av komplikasjoner og gjennomføringsgrad. Dette resulterte i en begrenset gruppe pasienter som ikke anses egnet for poliklinisk hysteroskopi i lokalanestesi, primært:

• pasienter med kroniske smerter eller overgrepshistorikk som vanskelig lar seg undersøke gynekologisk
• pasienter med primært behov for fraksjonert abrasio
• pasienter med svært vanskelig vaginal tilgang etter vaginal kirurgi

Gjennomføringsgrad

Gjennomføringsgraden for polikliniske hysteroskopier i lokalanestesi var 99,3 % i prosjektperioden. Dette indikerer at overføringen av pasienter til hysteroskopi i lokalanestesi ikke har gått på bekostning av gjennomføringsgrad.

Komplikasjoner

Peroperative komplikasjoner for hysteroskopi i lokalanestesi i prosjektperioden var 0,9 %, godt innenfor NGERs målnivå på < 2,0%. Postoperative komplikasjoner for hysteroskopi i lokalanestesi i prosjektperioden var 0,3 %, tilsvarende NGERs målnivå på < 0,3. Komplikasjonsratene forble stabile og lave til tross for økt volum og bredere pasientutvalg.

Pasientrapportert tilfredshet

I prosjektperioden rapporterte 94,9 % av pasientene som ble behandlet med hysteroskopi i lokalanestesi ved vår avdeling en positiv eller svært positiv oppfatning. Av disse besvarte en stor andel med høyeste mulige tilfredshet, sammenlignet med landet for øvrig. Dette bekrefter at omleggingen til hysteroskopi i lokalanestesi er godt mottatt av våre pasienter.

Prosjektgruppens vurdering

Prosjektgruppen vurderer at sentrale suksessfaktorer har vært:

• fast og stabil prosjektgruppe
• tett samarbeid med inntakskontoret
• standardiserte og velfungerende pasientforløp
• prosedyrene gjennomført på få hender
• kontinuerlig monitorering via NGER
• god forankring i avdelingen og klinikkledelsen

Det tverrfaglige samarbeidet fremheves som avgjørende for gode pasientforløp og opprettholdelse av kvalitet gjennom hele prosjektperioden.

Vedvarende forbedring og overføringsverdi

Poliklinisk hysteroskopi i lokalanestesi er nå godt etablert ved Gynekologisk seksjon, Sykehuset i Vestfold. Dette har også muliggjort at vi som et av få sykehus i Norge har tilbud om endometrieablasjon i lokalanestesi, som utføres i paracervikal blokkade og hysteroskopisk fundusblokkade, til pasienter med behandlingskrevende menoragi.

Erfaringene anses som overførbare til andre gynekologiske avdelinger, og prosjektet har allerede vekket interesse for hospitering og opplæring. Den metodiske tilnærmingen med standardiserte prosedyrer, tverrfaglig samarbeid og datadrevet monitorering, anses også som relevant for andre kirurgiske fagområder.